Begynnelsen av drømmene satt i bevegelse…
Her er en liten presentasjon av de barna som har fått en rullestol ved hjelp av deres donasjoner. Rullande Draum fikk kjøpt 8 stoler som Transiciones nå har gitt til 8 barn i Guatemala. Rullestoler som hjelper å sette drømmer i bevegelse
David er en av de fem barnene til Doña Natividad. Det var problemer under fødselen hans som resulterte i Cerebral Parese. Den første stolen hans fikk han da han var 6 år av noen venner som en gave. I begynnelsen gikk han til fysioterapi, men grunnet flere barn og kostbar behandling ble mammaen nødt til å prioritere annerledes. Den første stolen han fikk ble ødelagt, så han har vært uten rullestol i 2 år. Nå har han fått en ny og tilpasset rullestol.
Mammaen til Melany fortalte at Melany ble født 2 måneder for tidlig, og at hun lå i kuvøse de første 7 dagene. Da hun var 6 måneder spiste hun, lekte og satt normalt. Men den 25. desember i 2008 fikk hun høy feber og de måtte ta henne med til et sykehus. Hun var innlagt i 23 dager, men de fant ingenting galt. Da de forlot sykehuset, kunne Melany ikke bevege seg, hun hadde helt mistet alt av kraft. Etter en stund med fysioterapi kan Melany nå spise mer og hun kan komme seg litt rundt selv. I år har hun begynt på en skole med spesialundervisning. Rullestolen hun har fått gjør at det er mye lettere å komme seg til skolen. Vi hadde en rullestol før, men den gjorde at det så ut som hun ikke hadde en bra sittestilling. Stolen vi har fått nå gjør at Melany sitter mye bedre, og vi kan unngå deformasjoner på grunn av dårlig sittestilling.
Claudia ble født uten problemer og legen sa at alt var bra med henne. Da hun var 1 år la moren merke til at hun ikke kunne stå, og at det var vanskelig for henne å spise. I tillegg hadde hun høy feber og anfall nesten hver dag. Hun fikk da beskjed om at Claudia hadde fått Cerebral Parese. Foreldrene begynte hos fysioterapaeuter siden legene anbefalte det, men de sluttet for hver gang de jobbet med musklene så fikk hun nye anfall. En annen grunn til at de måtte slutte var på grunn av økonomien. Claudia er den eldste av fire søsken, og for tiden mottar hun verken fysioterapi eller oppfølging hos legen. Familien bor på et rom alle sammen, og Claudia tilbringer dagene sine i en plastikkstol eller i sengen. De visste ikke hvordan de skulle få tak i en rullestol på fordi de koster så mye, så de er veldig takknemmelig for den rullestolen de nå har mottatt. De bor i et område med veldig bratte bakker, og rullestolen hjelper veldig mye gjennom dagen.
Miguel er også en av barna som har fått en rullestol fra Rullande Draum med hjelp av Transiciones. Mammaen til Miguel gikk over tiden, og når han ble født hadde han vært uten oksygen en stund. Før Miguel fikk rullestolen sin hadde mammaen hans fått lånt en vogn av andre mødre i kortere perioder for å ta ham med til fysioterapi. Nå kan Miguel spise og bevege seg selv, og denne stolen gjør en viktig forskjell i livet hans og i livet til hans familie. Miguel kommer til å forsette med fysioterapi hos Fundabiem (Fundabiem er et rehabilitasjonssenter i Guatemala og har 24 klinikker rundt om i landet)
María er mammaen til Sara Noemí. Hun forteller om et svangerskap som forløp uten problemer og at Sara Noemí ble født hjemme sammen med jordmor. Alt gikk bra med fødselen også, men etter tre dager ble den lille jenten lilla og stiv. Mamma María tok henne med til sykehuset og hun ble lagt i kuvøse i 5 dager. Legene sa at hun måtte ta medisiner mot anfall hun hadde, og at hun ikke kunne slutte med disse for da vil anfallene komme tilbake. Hun ble diagnostisert med sen utvikling av motoriske ferdigheter. Og nå som hun er 12 år kan hun fremdeles ikke snakke eller gå, og hun er på størrelse med en jente på 7 år. Hun går på skole for barn med spesielle behov, og der har hun blitt mye bedre. Hun får leke med sine klassekamerater og lære nye ting. Mamma María sier hun er veldig takknemmelig for rullestolen hun har fått av Transiciones, fordi de har hatt en før som hun bare kunne bruke i helgene på lån. Rullestolen gjør at hun kan komme segg litt rundt selv, og at livet blir mye enklere.
Douglas ble født i 7. måned. Legene gjorde alt som var mulig for å stoppe en prematur fødsel, men det var uunngåelig. Douglas ble tatt med hastekeisersnitt. Douglas gråt ikke da han ble født, og han måtte ha hjelp til å puste i kuvøsen. Dagen etter fødselen måtte de operere ham på grunn av problemer med tarmene. Vi var på sykehuset i 37 dager. Etter 6 måneder måtte han få en ventil innsatt i hodet for å redusere størrelsen på grunn av at han hadde vannhode.
Da Douglas var 2 år måtte han ha enda en operasjon. Legene har ikke forklart hvorfor han ble født slik, bare at han har Celebral Parese. Mammaen til Douglas sier at det har vært vanskelig å lære om dette på grunn av den begrensede informasjonen vi har fått.
De siste tre årene har han fått fysioterapi, sittestilingen har ikke blitt så mye bedre enda, men de jobber med det.
Dette er den andre rullestolen han har, den første ble altfor liten og den ble ødelagt.
Dette er Hector. Han er en av barna som har fått seg en ny rullestol som dere har bidratt til. Hector ble født en måned for tidlig, og hadde gulsot. Da han var 3 måneder la foreldrene merke til at han ikke bevegde seg om de la han i senga. De dro til en lege og fikk diagnosen Cerebral Parese.
Og nå som Hector har fått rullestolen sin kan han dra både til fysioterapi og på skolen. Der trives han veldig godt.
