Fortsettelsen av drømmene i bevegelse
Julen 2013 fikk vi inn nok støtte til å kjøpe 10 nye rullestoler til barn som trenger det i Guatemala. Her kan du lese om de som fikk stolene denne gangen.
Deisy er 4 år og er den eldste jenta til Doña Estela. De bor hos onkelen til Deisy fordi faren forlot dem når hun var liten. Da hun ble født sa legen til Doña Estela at babyen ikke hadde fått nok oksygen under fødselen og at dette kanskje kunne føre til en type handikap i fremtiden. Mangelen på oksygen førte til at Deisy fikk en hjernskade som gjør at hun ikke kan bevege seg rundt alene.
Moren til Deisy jobber hardt for å ta vare på sine barn, og får hjelp av naboer for å passe barna når hun må på jobb. De bor i en litt utenfor Guatemala City, og de har et lite hus med bare de helt nødvendige tingene.
Før Deisy mottok rullestolen sin, ble hun bært ved hjelp av en vanlig pinnestol. Rullestolen har gjort at Deisy har blitt mer nysjerrig på sine omgivelser, og utforsker på egenhånd. Den forenkler også livet til familien, og moren kan nå ta henne med på tur.
Roger er den yngste av 4 søsken som bor hos sine besteforeldre. Da Roger ble født ble moren ikke informert om at hennes baby hadde Down Syndrom. Når moren skjønte at ikke alt var som det skulle prøvde hun å finne hjelp, men visste ikke hva hun kunne gjøre.
Roger er nå 7 år, og på grunn av manglende behandling da han var liten har han i tillegg utviklet hypotoni eller muskelsvakhet. Dette gjør at han ikke kan gå. Før han fikk rullestolen hadde han en gammel vogn som de brukte for å ta ham med til fysioterapi.
De eldre søskenene hjelper familien med økonomien ved å jobbe, og de gjør alt hva de kan for å hjelpe Roger. Men det har vært vanskelig å finne en stol tilpasset ham.
Denne rullestolen har forandret livet til Roger, nå sitter han godt og virker mer fornøyd. Rullestolen hjelper også familien, og gjør det enklere å komme seg til forskjellige aktiviteter og gjøremål.
Ángel er en gutt på 6 år, den eneste sønnen til Doña Lesbia. De prøvde lenge å bli gravid, men måtte ta behandling i 2 år før de lykkes. Ángel ble født 5 uker for tidlig, men under fødselen manglet han oksygen og måtte derfor legges i kuvøse i en dag. 4 dager etter de kom hjem måtte de ta ham med på sykehuset fordi han hadde rykninger i kroppen og ble veldig kald. Han ble der da i en uke.
Når Ángel var 14 måneder la foreldrene merke til at han ikke kunne sitte som de andre barna. De tok ham derfor med til Fundabiem (et senter for rehabilitasjon) for å få treningsøvelser for de trodde det bare var svake muskler. Men da de kom dit fikk han diagnosen cerebral parese og at hoften var ute av ledd.
Tidligere brukte foreldrene en vogn for ta ham med på fysioterapi, men denne var liten og det så ikke ut som Ángel satt godt i den. De fikk høre om Transitions Foundations av en venn, og der mottok han en stol som var tilpasset seg.
Den nye rullestolen har gitt Ángel et bedre liv, hvor han nå kan være litt mer selvstendig. Og foreldrene kan nå på enklere måte ta ham med, og føle seg sikker på at han har det godt.
Mammaen til Joselin oppdaget at hun var gravid når hun var 2 måneder på vei. Hun var redd for å fortelle dette til sine foreldre. Da hun var 6 måneder på vei oppdaget også foreldrene at hun var gravid. De tok henne med til legen for å bli undersøkt og få de nødvendige vitaminer. Svangerskapet foreløp uten problemer, og det så ut som det skulle bli en normal fødsel. Men på grunn av komplikasjoner måtte de forløse henne ved hjelp av keisersnitt.
På grunn av manglende utstyr og ressurser på sykehuset hvor hun ble født, ble Joselin overført til et større sykehus. Men på veien dit fikk hun flere anfall de stabiliserte henne og gjorde undersøkelser for å se om hun hadde fått noen skader. Det viste seg at hjernen ikke hadde utviklet seg normalt under svangerskapet, og at hun hadde en uvanlig hjernefeil som påvirker kommunikasjonen mellom de to hjernehalvdelene.
Arlen er jente som har cerebral parese. Familien hennes har vært bekymret for hvilke komplikasjoner og problemer denne diagnosen kan føre med seg. De er ogå bekymret for hvorvidt hun vil bli verre med tiden.
For tiden studerer Arlen på en skole som tilbyr barn med spesielle behov en utdanning. Hun har lært hvordan hun kan kommunisere, selv om det noen ganger er litt vanskelig med utttalen. Hun har i tillegg lært tegnspråk.
Det har vært vanskelig for familien å finne en rullestol på grunn av mangel på ressurser og støtte fra regjerning i Guatemala.
Heldigvis, nå som hun har fått seg en egen rullestol, kan Arlen og familien hennes jobbe mer med hennes utdanning siden de nå har muligheten til å forflytte seg på en mye enklere måte.
Arlen er en gledespreder i huset, og dette er stor motivasjon for å hjelpe henne videre og gjøre henne mer selvstendig.
Gabriel ble født uten problemer, men hadde en liten verkebyll på en finger. De kunne ikke forklare hvorfor han hadde denne, men bestemte seg da han var 9 måneder for å gjøre en mer grundig undersøkelse. Denne undersøkelsen krevde at Gabriel ble lagt i narkose, men den ansvarlige legen gav ham feil dose som førte til et hjerneslag. Konsekvensen av dette var at Gabriel nå er døv, blind og har spasmer.
Familien, spesielt moren, har i ettertid hatt veldig dårlig samvittighet for at de lot ham gå igjennom denne undersøkelsen. Men denne opplevelsen har også gjort at familien er mer sammensveiset, og jobber sammen for Gabriel.
Gabriel, som nå har mottatt denne rullestolen fra Transitions Foundation, kan fortsette fremover og utvikle seg på skolen for barn med spesielle behov.
Familien til Beverly har lett lenge etter en rullestol. Beverly har cerebral parese, og krøp for å komme seg rundt i huset. Dette førte til at hun skadet knærne sine. Foreldrene søkte om hjelp mange steder, men ingen kunne hjelpe med en rullestol.
De kom i kontakt med Transitions Foundation, og fikk denne rullestolen. Dette gjør at Beverly lettere kommer seg til fysioterapi hvor hun har forbedret bevegligheten sin veldig mye. Hun er en aktiv og smilende jente.
Bryan ble født tre måneder for tidlig og måtte være 4 måneder i kuvøse da han kun veide 1 kg. Han ble operert to ganger på grunn av blødninger i hjernen. Han fikk diagnosen cerebral parese. Legene sa at han ville behøve mye fysioterapi og tålmodighet resten av livet. Da han fylte 8 måneder tok familien ham til fysioterapi, og Bryan lærte å kommunisere med omverdenen. Det var vanskelig for dem, fordi de ikke hadde en rullestol som gjorde at de kunne ta ham med hvor de gikk.
Bryan og familien er veldig takknemmlige for å få denne rullestolen. Den forenkler livet hans, og familien kan fortsette å gjøre det beste de kan for Bryan.
José er en entusiastisk og glad gutt. han liker å høre på musikk og leke med sine søsken. Vi så at han ble veldig glad da han fikk sin første rullestol. Den hjelper han å sitte godt og forhindrer problemer med ryggen. Familien ønsker å rette en takk til Transitions Foundation som har realisert drømmen deres om å se José smilende og glad.
Mammaen til Anderson hadde en normal fødsel og alt så ut til å ha gått greit frem til han var 4 måneder. En natt våknet hun for å gi ham mat, men syntes det var rart at han ikke åpnet munnen. Hun skrudde på lyset og så kun det hvite i øynene hans og han beit i tungen sin. De tok ham med til sykehuset og ble der i 3 måneder fordi legene kunne ikke finne ut hva som var galt. I løpet av disse 3 månedene forverret tilstanden til Anderson seg. Den eneste forklaringen de fikk var at han hadde en hjernebetennelse.
I begynnelsen tok de ham med til fysioterapi, men på grunn av avstanden og penger kunne de ikke fortsette med dette. Han hadde heller ingen rullestol, og det gjorde også ting mye vanskeligere. Hjemme i huset måtte han sitte i en plastikkstol eller ligge i sengen.
Moren forteller at de ser hvor mye bedre han sitter i forhold til hvordan de lærte han burde sitte hos Transitions Foundation. Vi blir fylt av glede av å se at Anderson har fått en rullestol som har forbedret livet hans, sier moren. Familien vil gjerne takke alle som har gjort dette mulig og for all hjelpen sønnen har fått.
