Vi har samlet noen bilder som beskriver 2015, for et fantastisk år!

Om du klikker på linken får du sett bilder fra vekstedet hvor de laget stolene før, men nå har de fått et nytt stort og flott produksjonslokale som vi skal vise frem om litt. For en forandring det har blitt!

Du får også se noen av de som fikk rullestoler som dere har vært med og sponset. Dette hadde ikke vært mulig uten den støtten vi får fra alle dere. Takk skal dere ha!

 Dette er Anderson, han er nå 15 år og ble født med en misdannelse i det venstre benet. Han har brukt proteser siden han var liten, og sier at takket være Transitions Foundation og folk som støtter dem har han hatt et liv som står sterkt i kontrast til det livet man egentlig er ‘dømt til’ når man har en funksjonsnedsettelse i Guatemala. 

Den første protesen fikk han allerede når han var 1,5 år, og selv om hans familie alltid har støttet han så tror Anderson ikke at de noensinne hadde hatt mulighet til å kjøpe proteser til ham opp igjennom oppveksten. Han sier at hans takknemmlighet til prosjektet er uendelig, det gjør at han kan bevege seg selvstendig og være en ressurs.

Mynor forteller at når han var 10 år så var han i en tragisk ulykke. Han var ute og lekte med noen venner og fløy drage. Dragen satt seg fast i et tre og Mynor skulle bare klatre opp å hente den ned. Dessverre så tok han ved en feil tak i de elektriske ledningene som hang der oppe. Han ble brakt i all hast til sykehuset, men de var redd han ikke kom til å overleve. Mynor sier at han frem til 2003 har fått litt hjelp med proteser, men etter dette mente de at hadde blitt for gammel til at det var noen vits i at han skulle få noe mer hjelp.

Han og faren ble enige om at eneste utveien var da å prøve å leve videre uten proteser og andre hjelpemiddel, for de hadde ingen mulighet til å kjøpe utstyr selv.  Heldigvis fikk de hjelp til å komme i kontakt med Transitions Foundation, og ettersom de hadde fått inn deler og donasjoner til proteser så kunne de hjelpe ham. Mynor og faren er vil gjerne rette en takk til alle som har gjort det mulig for ham å kunne realisere sine drømmer selv om han har blitt voksen.

For 14 år siden va Catarina og hennes familie i en bilulykke på vei til kirka. Vi satt bak i en pick-up, det var meg og min familie og noen andre fra kirka, forteller Catarina. Plutselig mistet sjåføren kontroll over bilen, og den gikk rundt. De fleste andre vart bare litt forslått, men jeg mistet beinet mitt.

Faren er bonde, og Catarina forteller at med mye slit greide de å spare nok penger til å kjøpe en protese. Dette var en tung og ubehagelig protese laget av tre, og etter noen år så var det så vondt å gå med denne at hun ikke helt visste hva hun skulle gjøre.

Heldigvis kom det noen frivillige leger på besøk til landsbyen, de sendte meg til Transitions Foundation. Her fikk jeg en ny protese som gjør at jeg igjen kan bevege meg fritt uten noen problemer, forteller Catarina. Jeg er evig takknemlig.

Luis Fernando ble født med en misdannelse i sitt høyre ben, og har hatt flere operasjoner for å korrigere stumpen. Hans bestemor har tatt vare på ham og søsteren fordi moren må jobbe lange dager. Siden Luis var 2 år har han mottatt proteser fra Transitions Foundation. Luis takker sin familie og Transiotions for at han har fått muligheten til å komme seg fremover i livet. Det var en stund han måtte slutte å gå på skole på grunn av problemer med beinet, men heldigvis fikk han hjelp med en korrigerende operasjon som gjorde at han kunne være aktiv igjen, og dermed fikk deltatt på skolen. Han trives veldig godt på skolen, og håper at Transitions Foundation får muligheten til å hjelpe mange andre barn som ham.

I forkant av innspillingen i Guatemala tenkte vi å samle inn litt utstyr som film-teamet kunne ta med seg over. Først av alt må vi få takke alle dere som har gjort dette mulig, spesielt Kjetil, Paul og Rune. Jeg er veldig glad det finnes mennesker som dere!

Vi hadde avtalt med to proteseklinikker, Ortopediservice i Kristiansand og Sophies Minde i Oslo, og rullestolprodusenten HandiCare på Lillehammer at dersom de hadde noe utstyr til overs så kunne vi få ta det med til Guatemala. Vi avtalte en dag for å hente, og reiste til Oslo og Lillehammer med en liten Golf i den tro at vi kunne få plass til utstyret de hadde samlet sammen til oss der. Tilsammen på de to proteseklinikkene fikk vi over 25kg med protesedeler. Dette er deler som de i Guatemala kan bruke til å bygge nye proteser, delene er svært vanskelig å få tak i der og må importeres. En protese koster mange årslønner  og de fleste familiene er avhengig av å ha en sponsor som donerer nok penger til dette.

Vi fikk en veldig fin velkomst hos Handicare. Vi har vært der tidligere også, for å presentere Rullande Draum og flere av de som jobber der kjente oss igjen fra sist gang. Vi ble helt overveldet over alt de hadde samlet sammen for oss. Vi fant fort ut at å få plass i Golfen kunne vi bare glemme. Vi satt dermed i gang jakt på bil og sjåfør for å få hentet utstyret senere samme uke. Vi ville jo hente det så fort som mulig. Vi gikk igjennom alt de hadde klart til oss for å forsikre oss om at det var ting som kunne brukes i Guatemala, og rosa post-it lapper ble festet på alt vi trodde de kunne få bruk for.

Vi fikk så mye utstyr at det nesten fylte opp den største bilen man kan kjøre på et klasse B sertifikat. Tre menn kjørte opp tidlig på morningen fra Kristiansand til Lillehammer, fylte bilen og kjørte ned igjen samme dagen. Huset vårt ble fylt opp av rullestoler, rullatorer og rullestolhjul.

Ettersom det er begrenset hvor mye man får sendt på flyet av rullestoler er huset vårt enda fylt opp av diverse utstyr. Jobben som gjenstår nå er å få pakket det i en kontainer og finne midler til å få sendt denne kontaineren over til Guatemala. Vil du være med å støtte denne sendingen? Gå inn her for å lese om hvordan du kan støtte oss økonomisk, eller eventuelt send oss en mail dersom du har utstyr vi kan fylle kontaineren med.

Her kan du se det som vi fikk med over på denne flyreisen

Deisy er 4 år og er den eldste jenta til Doña Estela. De bor hos onkelen til Deisy fordi faren forlot dem når hun var liten. Da hun ble født sa legen til Doña Estela at babyen ikke hadde fått nok oksygen under fødselen og at dette kanskje kunne føre til en type handikap i fremtiden. Mangelen på oksygen førte til at Deisy fikk en hjernskade som gjør at hun ikke kan bevege seg rundt alene.

Moren til Deisy jobber hardt for å ta vare på sine barn, og får hjelp av naboer for å passe barna når hun må på jobb. De bor i en litt utenfor Guatemala City, og de har et lite hus med bare de helt nødvendige tingene.

Før Deisy mottok rullestolen sin, ble hun bært ved hjelp av en vanlig pinnestol. Rullestolen har gjort at Deisy har blitt mer nysjerrig på sine omgivelser, og utforsker på egenhånd. Den forenkler også livet til familien, og moren kan nå ta henne med på tur.

Roger er den yngste av 4 søsken som bor hos sine besteforeldre. Da Roger ble født ble moren ikke informert om at hennes baby hadde Down Syndrom. Når moren skjønte at ikke alt var som det skulle prøvde hun å finne hjelp, men visste ikke hva hun kunne gjøre.

Roger er nå 7 år, og på grunn av manglende behandling da han var liten har han i tillegg utviklet hypotoni eller muskelsvakhet. Dette gjør at han ikke kan gå. Før han fikk rullestolen hadde han en gammel vogn som de brukte for å ta ham med til fysioterapi.

De eldre søskenene hjelper familien med økonomien ved å jobbe, og de gjør alt hva de kan for å hjelpe Roger. Men det har vært vanskelig å finne en stol tilpasset ham.

Denne rullestolen har forandret livet til Roger, nå sitter han godt og virker mer fornøyd. Rullestolen hjelper også familien, og gjør det enklere å komme seg til forskjellige aktiviteter og gjøremål.

Ángel er en gutt på 6 år, den eneste sønnen til Doña Lesbia. De prøvde lenge å bli gravid, men måtte ta behandling i 2 år før de lykkes. Ángel ble født 5 uker for tidlig, men under fødselen manglet han oksygen og måtte derfor legges i kuvøse i en dag. 4 dager etter de kom hjem måtte de ta ham med på sykehuset fordi han hadde rykninger i kroppen og ble veldig kald. Han ble der da i en uke.

Når Ángel var 14 måneder la foreldrene merke til at han ikke kunne sitte som de andre barna. De tok ham derfor med til Fundabiem (et senter for rehabilitasjon) for å få treningsøvelser for de trodde det bare var svake muskler. Men da de kom dit fikk han diagnosen cerebral parese og at hoften var ute av ledd.

Tidligere brukte foreldrene en vogn for ta ham med på fysioterapi, men denne var liten og det så ikke ut som Ángel  satt godt i den. De fikk høre om Transitions Foundations av en venn, og der mottok han en stol som var tilpasset seg.

Den nye rullestolen har gitt Ángel et bedre liv, hvor han nå kan være litt mer selvstendig. Og foreldrene kan nå på enklere måte ta ham med, og føle seg sikker på at han har det godt.

Mammaen til Joselin oppdaget at hun var gravid når hun var 2 måneder på vei. Hun var redd for å fortelle dette til sine foreldre.  Da hun var 6 måneder på vei oppdaget også foreldrene at hun var gravid. De tok henne med til legen for å bli undersøkt og få de nødvendige vitaminer. Svangerskapet foreløp uten problemer, og det så ut som det skulle bli en normal fødsel. Men på grunn av komplikasjoner måtte de forløse henne ved hjelp av keisersnitt.

På grunn av manglende utstyr og ressurser på sykehuset hvor hun ble født, ble Joselin overført til et større sykehus. Men på veien dit fikk hun flere anfall de stabiliserte henne og gjorde undersøkelser for å se om hun hadde fått noen skader. Det viste seg at hjernen ikke hadde utviklet seg normalt under svangerskapet, og at hun hadde en uvanlig hjernefeil som påvirker kommunikasjonen mellom de to hjernehalvdelene.

Arlen er jente som har cerebral parese. Familien hennes har vært bekymret for hvilke komplikasjoner og problemer denne diagnosen kan føre med seg. De er ogå bekymret for hvorvidt hun vil bli verre med tiden.

For tiden studerer Arlen på en skole som tilbyr barn med spesielle behov en utdanning. Hun har lært hvordan hun kan kommunisere, selv om det noen ganger er litt vanskelig med utttalen. Hun har i tillegg lært tegnspråk.

Det har vært vanskelig for familien å finne en rullestol på grunn av mangel på ressurser og støtte fra regjerning i Guatemala.

Heldigvis, nå som hun har fått seg en egen rullestol, kan Arlen og familien hennes jobbe mer med hennes utdanning siden de nå har muligheten til å forflytte seg på en mye enklere måte.

Arlen er en gledespreder i huset, og dette er stor motivasjon for å hjelpe henne videre og gjøre henne mer selvstendig.

Gabriel ble født uten problemer, men hadde en liten verkebyll på en finger. De kunne ikke forklare hvorfor han hadde denne, men bestemte seg da han var 9 måneder for å gjøre en mer grundig undersøkelse. Denne undersøkelsen krevde at Gabriel ble lagt i narkose, men den ansvarlige legen gav ham feil dose som førte til et hjerneslag. Konsekvensen av dette var at Gabriel nå er døv, blind og har spasmer.

Familien, spesielt moren, har i ettertid hatt veldig dårlig samvittighet for at de lot ham gå igjennom denne undersøkelsen. Men denne opplevelsen har også gjort at familien er mer sammensveiset, og jobber sammen for Gabriel.

Gabriel, som nå har mottatt denne rullestolen fra Transitions Foundation, kan fortsette fremover og utvikle seg på skolen for barn med spesielle behov.

Familien til Beverly har lett lenge etter en rullestol. Beverly har cerebral parese, og krøp for å komme seg rundt i huset. Dette førte til at hun skadet knærne sine. Foreldrene søkte om hjelp mange steder, men ingen kunne hjelpe med en rullestol.

De kom i kontakt med Transitions Foundation, og fikk denne rullestolen. Dette gjør at Beverly lettere kommer seg til fysioterapi hvor hun har forbedret bevegligheten sin veldig mye. Hun er en aktiv og smilende jente.

Bryan ble født tre måneder for tidlig og måtte være 4 måneder i kuvøse da han kun veide 1 kg. Han ble operert to ganger på grunn av blødninger i hjernen. Han fikk diagnosen cerebral parese. Legene sa at han ville behøve mye fysioterapi og tålmodighet resten av livet.  Da han fylte 8 måneder tok familien ham til fysioterapi, og Bryan lærte å kommunisere med omverdenen. Det var vanskelig for dem, fordi de ikke hadde en rullestol som gjorde at de kunne ta ham med hvor de gikk.

Bryan og familien er veldig takknemmlige for å få denne rullestolen. Den forenkler livet hans, og familien kan fortsette å gjøre det beste de kan for Bryan.

José er en entusiastisk og glad gutt. han liker å høre på musikk og leke med sine søsken. Vi så at han ble veldig glad da han fikk sin første rullestol. Den hjelper han å sitte godt og forhindrer problemer med ryggen. Familien ønsker å rette en takk til Transitions Foundation som har realisert drømmen deres om å se José smilende og glad.

Mammaen til Anderson hadde en normal fødsel og alt så ut til å ha gått greit frem til han var 4 måneder. En natt våknet hun for å gi ham mat, men syntes det var rart at han ikke åpnet munnen. Hun skrudde på lyset og så kun det hvite i øynene hans og han beit i tungen sin. De tok ham med til sykehuset og ble der i 3 måneder fordi legene kunne ikke finne ut hva som var galt. I løpet av disse 3 månedene forverret tilstanden til Anderson seg. Den eneste forklaringen de fikk var at han hadde en hjernebetennelse.

I begynnelsen tok de ham med til fysioterapi, men på grunn av avstanden og penger kunne de ikke fortsette med dette. Han hadde heller ingen rullestol, og det gjorde også ting mye vanskeligere. Hjemme i huset måtte han sitte i en plastikkstol eller ligge i sengen.

Moren forteller at de ser hvor mye bedre han sitter i forhold til hvordan de lærte han burde sitte hos Transitions Foundation. Vi blir fylt av glede av å se at Anderson har fått en rullestol som har forbedret livet hans, sier moren. Familien vil gjerne takke alle som har gjort dette mulig og for all hjelpen sønnen har fått.

David er en av de fem barnene til Doña Natividad. Det var problemer under fødselen hans som resulterte i Cerebral Parese. Den første stolen hans fikk han da han var 6 år av noen venner som en gave. I begynnelsen gikk han til fysioterapi, men grunnet flere barn og kostbar behandling ble mammaen nødt til å prioritere annerledes. Den første stolen han fikk ble ødelagt, så han har vært uten rullestol i 2 år. Nå har han fått en ny og tilpasset rullestol.

Mammaen til Melany fortalte at Melany ble født 2 måneder for tidlig, og at hun lå i kuvøse de første 7 dagene. Da hun var 6 måneder spiste hun, lekte og satt normalt. Men den 25. desember i 2008 fikk hun høy feber og de måtte ta henne med til et sykehus. Hun var innlagt i 23 dager, men de fant ingenting galt. Da de forlot sykehuset, kunne Melany ikke bevege seg, hun hadde helt mistet alt av kraft. Etter en stund med fysioterapi kan Melany nå spise mer og hun kan komme seg litt rundt selv. I år har hun begynt på en skole med spesialundervisning. Rullestolen hun har fått gjør at det er mye lettere å komme seg til skolen. Vi hadde en rullestol før, men den gjorde at det så ut som hun ikke hadde en bra sittestilling. Stolen vi har fått nå gjør at Melany sitter mye bedre, og vi kan unngå deformasjoner på grunn av dårlig sittestilling.

Claudia ble født uten problemer og legen sa at alt var bra med henne. Da hun var 1 år la moren merke til at hun ikke kunne stå, og at det var vanskelig for henne å spise. I tillegg hadde hun høy feber og anfall nesten hver dag. Hun fikk da beskjed om at Claudia hadde fått Cerebral Parese. Foreldrene begynte hos fysioterapaeuter siden legene anbefalte det, men de sluttet for hver gang de jobbet med musklene så fikk hun nye anfall. En annen grunn til at de måtte slutte var på grunn av økonomien. Claudia er den eldste av fire søsken, og for tiden mottar hun verken fysioterapi eller oppfølging hos legen. Familien bor på et rom alle sammen, og Claudia tilbringer dagene sine i en plastikkstol eller i sengen. De visste ikke hvordan de skulle få tak i en rullestol på fordi de koster så mye, så de er veldig takknemmelig for den rullestolen de nå har mottatt. De bor i et område med veldig bratte bakker, og rullestolen hjelper veldig mye gjennom dagen.

Miguel er også en av barna som har fått en rullestol fra Rullande Draum med hjelp av Transiciones. Mammaen til Miguel gikk over tiden, og når han ble født hadde han vært uten oksygen en stund. Før Miguel fikk rullestolen sin hadde mammaen hans fått lånt en vogn av andre mødre i kortere perioder for å ta ham med til fysioterapi. Nå kan Miguel spise og bevege seg selv, og denne stolen gjør en viktig forskjell i livet hans og i livet til hans familie. Miguel kommer til å forsette med fysioterapi hos Fundabiem (Fundabiem er et rehabilitasjonssenter i Guatemala og har 24 klinikker rundt om i landet)

María er mammaen til Sara Noemí. Hun forteller om et svangerskap som forløp uten problemer og at Sara Noemí ble født hjemme sammen med jordmor. Alt gikk bra med fødselen også, men etter tre dager ble den lille jenten lilla og stiv. Mamma María tok henne med til sykehuset og hun ble lagt i kuvøse i 5 dager. Legene sa at hun måtte ta medisiner mot anfall hun hadde, og at hun ikke kunne slutte med disse for da vil anfallene komme tilbake. Hun ble diagnostisert med sen utvikling av motoriske ferdigheter. Og nå som hun er 12 år kan hun fremdeles ikke snakke eller gå, og hun er på størrelse med en jente på 7 år. Hun går på skole for barn med spesielle behov, og der har hun blitt mye bedre. Hun får leke med sine klassekamerater og lære nye ting. Mamma María sier hun er veldig takknemmelig for rullestolen hun har fått av Transiciones, fordi de har hatt en før som hun bare kunne bruke i helgene på lån. Rullestolen gjør at hun kan komme segg litt rundt selv, og at livet blir mye enklere.

Douglas ble født i 7. måned. Legene gjorde alt som var mulig for å stoppe en prematur fødsel, men det var uunngåelig. Douglas ble tatt med hastekeisersnitt. Douglas gråt ikke da han ble født, og han måtte ha hjelp til å puste i kuvøsen. Dagen etter fødselen måtte de operere ham på grunn av problemer med tarmene. Vi var på sykehuset i 37 dager. Etter 6 måneder måtte han få en ventil innsatt i hodet for å redusere størrelsen på grunn av at han hadde vannhode.

Da Douglas var 2 år måtte han ha enda en operasjon. Legene har ikke forklart hvorfor han ble født slik, bare at han har Celebral Parese. Mammaen til Douglas sier at det har vært vanskelig å lære om dette på grunn av den begrensede informasjonen vi har fått.
De siste tre årene har han fått fysioterapi, sittestilingen har ikke blitt så mye bedre enda, men de jobber med det.
Dette er den andre rullestolen han har, den første ble altfor liten og den ble ødelagt.

Dette er Hector. Han er en av barna som har fått seg en ny rullestol som dere har bidratt til. Hector ble født en måned for tidlig, og hadde gulsot. Da han var 3 måneder la foreldrene merke til at han ikke bevegde seg om de la han i senga. De dro til en lege og fikk diagnosen Cerebral Parese.
Og nå som Hector har fått rullestolen sin kan han dra både til fysioterapi og på skolen. Der trives han veldig godt.

Med din hjelp har vi fått inn nok penger til å kjøpe nesten 8 stoler som vi skal gi til barn som trenger det her i Guatemala. Denne uken skal vi se igjennom ‘ventelisten’ som Transiciones har for sine klienter å se om der er noen barn som kan ha nytte for denne stolen. Vi har besøkt en gutt på 4 som skal få en stol med oss så snart vi begynner å produsere den, så vi ser etter iallefall 6 barn til. Når vi vet hvem som skal få disse stolene, så sender vi ut en mail hvor vi skriver litt om dem og deres situasjon.

Stoffet er lokalt, håndvevd stoff som gjenspeiler noe av det typiske her i Guatemala. Fargerikt og god kvalitet. Hjulene er BMX hjul som du får tak i i et hvilken somhelst sykkelverksted på landsbygda her, og de brede forhjulene gjør stolen mer stabil. Rullestolen har såkalt ’tilt-in-space’ som betyr at sittevinkelen på stolen kan justeres for å redusere trykket som forekommer når man tilbringer store deler av dagen sittende.

Jeg vil også rette en stor takk til Transiciones som gjør en fantastisk jobb her for de som lever med funksjonsnedsettelse her i Guatemala.

Dersom du kjenner andre som vi være med å støtte prosjektet må du gjerne dele Rullande Draum sin nettside: www.rullandedraum.no

Hilsen oss i Rullande Draum

Her ser dere en video om hvordan de lærer hverandre triks for å komme seg frem…

Vi har alle noe å lære….

Foto: Kjersti Gjems Vangberg

Det siste året har jeg jobbet for Design uten Grenser sammen med Transiciones som partnere hvor hovedmålet som industridesignere er å være del av en kunnskapsoverføring mellom designerene og teknikerene hos Transiciones. Det er klart man blir påvirket av å jobbe i et så fantastisk prosjekt over lenger tid. Det å få bo i Guatemala for en lengre periode har helt klart endret mitt syn på mitt liv i Norge. Man blir veldig klar over at det faktisk bare er flaks at man er født i et land som Norge.

Det være sagt, så har dette prosjektet gjort at jeg har innsett at man kan være med å gjøre noe. Din innsats teller. Det er det viktigste jeg har lært her hos Transiciones. En person kan, med de ressursene han har blitt tildelt, være den som virkelig endrer livet til noen. Det trenger ikke være økonomisk, ei heller å vite akkurat hva man skal gjøre, men det å ville hjelpe eller ville endre – dét er det som teller.

Og det er derfor Rullande Draum ble startet, for det er ikke så veldig mye som skal til for å hjelpe veldig mange! Vi har fått sett hvilke utfordringer som venter på de barna som vokser opp med funksjonshemminger her i Guatemala, og vi har fått sett hvilken fantastisk jobb Transiciones gjør for å hjelpe. De ser behovet, og de gjør noe med det.

Jeg håper mange vil være med å sette drømmer i bevegelse…..

Jannicke

However, as you can see in the previous pictures, Janet could not reach her foot rest… So Transiciones went back to adjust the chair with Fredy and Juan Buch.

This time we also got to talk to Janet’s mum, and she told us that Janet used to have a walker to get around in the house. The one she had broke five years ago, and since then she has not had the opportunity to walk…

When we got back to the Transiciones workshop the designers from Design without borders asked the guys to be a part of a mini project, where the design process was used to develop a new walker that could be produced in the workshop.

All the guys in the workshop did an amazing job, and they were able to design, develop, produce and paint the walker within a week!

Janet was a bit screared using the walker for the first time...

But Fredy tried to calm her down

As it was 5 years since the last time Janet has been in a walker, she was a bit worried sitting in it. However she got more comfortable the longer she sat, and her mum is going to spend some time adapting her to the walker.

A big thanks to Transiciones who made all of this possible!